8. April 2015
sccssDet er over tre måneder siden jeg sist var helt nykter, men etter å ha kommet meg over (hvorvidt fri vilje eller økonomiske faktorer gjorde utslaget.....) på lovlig "dop", Subutex, er jeg i det minste på riktig vei igjen.
Dette er i første omgang kun for min egen terapeutiske bruk, skrive ned smerten over enda en ødelagt sjanse, enda en gang abstinenser i horisonten - det er jo faen meg til å begynne å grine av om man tar seg selv for høytidelig.
Kjapt oppsummert sprakk jeg under et døgn etter utskrivning fra rehab....var absolutt ikke forberedt på at det skulle skje; visste at total nykterhet nok var en ambivalent utopi, men etter å ha gått helt av heroin og Subutex for kun noen måneder siden trodde jeg leksa var lært....jeg prøver å forholde meg pragmatisk til det, ta lærdom til neste gang - alt for lett å grave seg ned i tankene om hva disse månedene skulle vært brukt til...problemene lå der fortsatt den dagen jeg henvendte meg på Lasso for utdelingt av Suboxone / Subutex.
Flaut å se ansiktene jeg så for et år siden....ja. Allikevel en ganske sterk motivasjon knyttet til det faktum at jeg faktisk var helt og holdent nykter i månedsvis, høsten 2014.....og en enda sterkere følelse av uunngåelighet; det må skje nå - jeg er møkk lei, det må tas grep.
Onsdag 25/3 fikk jeg 8 mg Suboxone, neste dag 12 mg, deretter noen dager på 16 mg til det gikk opp for meg hva i huleste jeg holdt på med....16 mg Subutex er absolutt ikke ubehagelig, og ingen forslår for deg (i min erfaring med behandlingvesenet og LAR) at en kjapp nedtrapping kanskje er å foretrekke fremfor flere år på høye doser, til du er så hekta på Subutexen at det blir svært, svært vanskelig å gå av.
Dette kan jeg skrive side opp og side ned om, men det får holde med å si at jeg personlig føler meg vel så dopa på 16 mg Subutex, som jeg gjør når jeg snorter et gram til to om dagen....altså ikke veldig, men man er langt fra nykter, og en slapp tåke griper om livet; man husker rett og slett ikke hvordan livet opplevdes....
Det gleder jeg meg til å gjøre snart, etter det gikk opp for meg at jeg må komme meg av så fort som mulig, for å begrense abstinensene, kan jeg se tøffe dager i møte, men solskinn bak skyene....og det må bare gjøres. Livet som avhengig av Opiater er for meg helt bortkasta, jeg blir dyktigere til å se TV-serier og sove, det er det....
Så 4/4-2015 gikk jeg ned til 12 mg, samme neste dag; deretter to dager på 10 mg, før jeg i dag fikk 8 mg.
Kunne gjort det betydelig kjappere, men har mye annet å ta hånd om i livet....
Passer sjelden å være sjuk.
No comments:
Post a Comment